TKD Historien

Legendene forteller at buddhist-munken Bodhidarma reiste fra India til Kina i det 6. århundre e.Kr. for å undervise kinesiske munker i buddhisme. Budskapet hans var meditasjon, yoga og kampsport. Kineserne kalte Bodhidarmas disiplin for kung fu. Buddhist-munker og Zen-mestere fortsatte å overføre kunnskapen om kampsport fra generasjon til generasjon, og disse hellige mennene sørget for at kampsporten bredte seg vidt ut over Østen.

Filosofien

Kampsporten kom til Korea for mer enn 4.000 år siden. Arkeologiske utgravinger har funnet skulpturer og veggmalerier som viser mennesker som inntar forsvarsposisjoner (tae kyon) som minner om dagens kampsport-stillinger. Kong Jin Heung i Silla-dynastiet, som varte fra år 668 til 918, utviklet en egen forening som han kalte Hwarang-do («den blomstrende manndoms vei»). Medlemmene lærte seg grunnelementene i tae kyon, men lærte seg også å adlyde og respektere foreldrene og å være lojale mot landet. Reglene i Hwarang-do la vekt på ære, mot, trofasthet og fred.

Militær sport

I mange hundre år spredte tae kyon seg ut over Korea, men under Kuryo-dynastiet (918-1392) skiftet kampsporten navn til subak, og det ble mer en rendyrket militær sport. Utøverne holdt oppvisninger og konkurrerte, og på den måten ble kampsporten enda mer utbredt. I 1790 kom den første læreboken i kampsport ut i Korea, og den ble svært populær blant folk. Den var med på å bevare kunnskapene om sporten som senere ble kjent som taekwondo, særlig i tider da militære aktiviteter var upopulære.

Japansk innflytelse

I 1909 ble Korea invadert av Japan. Japanerne undertrykte det koreanske språket og kulturen og bannlyste koreansk kampsport. Dette slo imidlertid feil, for folk ble bare mer interessert i å studere subak. I all hemmelighet lærte de seg sporten av berømte mestere. Andre dro til Japan og Kina for å lære seg kampsport. I 1943 kom andre kampsporter som judo, karate og kung fu til Korea, og da landet i 1945 ble frigjort fra Japan, blomstret koreansk kampsport på nytt. Det utviklet seg forskjellige skoler (kwan), og uenighet mellom skolene forhindret et felles regelverk. Men i 1955 ble man enige om en samling, og Taekwondo ble valgt som offisielt navn for koreansk kampsport. Siden spredte taekwondosporten seg til hele verden, takket være mange oppvisninger og systematisk opplæring. Det første VM i taekwondo ble holdt i Kukkiwon idrettshall i Seoul i 1973, og etter å ha vært oppvisningsidrett i 1988, demonstrasjonsidrett i 1992, ble taekwondo offisiell OL-idrett under lekene i Sydney i 2000. Vi regner med at over 20 millioner mennesker praktiserer taekwondo, fordelt på 112 land.

Taekwondo i Norge

I Norge er taekwondo-sporten delt mellom fire organisasjoner, hver tilsluttet en internasjonal organisasjon. Norsk Kampsport Forbund er tilsluttet WTF (World Taekwondo Federation) som har hovedkvarter i Kukkiwon i Seoul, og er det forbundet som er medlem av den Internasjonale Olympiske Komité. Stjørdal Atletklubb tilhører WTF-seksjonen i Norges Kampsportforbund.

I tillegg finnes det taekwondostilarter som bygger på andre tradisjoner, men disse er ikke tilsluttet den Internasjonale Olympiske komite. (Tekst hentet fra NRK – Historien om Taekwondo)